Miljø og sikkerhet

Internkontroll – IKT og HMS

Internkontroll for Skårsetlia Huseierlag sine fellesområder og fellesanlegg. Formål:

• Å verne om liv, helse og materielle verdier
• Å skape et godt miljø for de som bor i området

Innledning

Internkontroll er systematiske tiltak som skal sikre at borettslag, sameier og velforeninger – heretter kalt boligvirksomheter – planlegger, organiserer, utfører og vedlikeholder virksomheten sin i samsvar med krav fastsatt i helse, miljø- og sikkerhetslovgivningen (HMS).

Sagt på en litt annen måte: Internkontroll i boligvirksomheten betyr at styret skal kartlegge hvilke ulykker som kan inntreffe, og sørge for å gjennomføre tiltak som vil hindre at så skjer.

For eksempel at felles-arealene er ryddige og godt vedlikeholdt, at brann- og el-sikkerheten i bygningene er ivaretatt på en forskriftsmessig måte – her menes da bygninger som ligger under sameiet Skårsetlia huseierlag, at barn ikke skader seg på lekeplassutstyr som ikke er godt nok vedlikeholdt, og at avfall og spesialavfall blir tatt hånd om på en skikkelig måte.

Hensikten med internkontroll i boligvirksomheten er m.a.o. at sikkerheten skal være så god som mulig, slik at beboerne til enhver tid er trygge i sine nærområder.

Innhold

• Informasjon om Skårsetlia huseierlag og dets styresammensetning.
• Informasjon om installasjoner på fellesanlegg
• Hva internkontroll er
• Hvem som har ansvar for internkontroll
• Dokumentasjon
• Forsikringsordninger
• Forurensning
• Elektriske anlegg og utstyr
• Brannsikkerhet
• Leke/fellesområder

Forretningsadresse:

Skårsetlia huseierlag v/styreleder – angitt som SH heretter.

Erland Flaten

Blestervegen 38C

2618 Lillehammer

Dette er internkontrollskjema for Skårsetlia huseierlag v/hovedstyre, som administrerer følgende fellesanlegg og oppgaver:

Carportanlegg – 2 typer

Fellesboder

Utendørs fellesområde

Avfallssorteringsanlegg – molokanlegg levert av GLØR

Brøyteavtale

SH er sammensatt av én representant fra hvert enkelt tun/gatetun, totalt 6 personer. Tunene/gatetunene velger sitt styre, der leder er representant i hovedstyret. Sekretær og kasserer blir valgt internt i hovedstyret, mens leder blir valgt på SH sitt årsmøte.

Se kontaktinfo om styret.

SH omfatter 6 tun/gatetun med hvert sitt fellesanlegg. Nærmeste adresse til molokanlegget i hvert tun/gatetun er:

Tun 1: Blestervegen 100

Tun 2: Blestervegen 97

Gate nord: Blestervegen 76

Tun 3: Kvernhusvegen 86

Tun 4: Kvernhusvegen 89

Gate sør: Kvernhusvegen 10

Utformingen av tunene/gatetunene er: innkjøring, hus på begge sider, blindvei. Tun 1-4 har grind/sperring for biltrafikk og carportanlegg utenfor tunet. Utendørsområdet ligger i tilknytning til hvert enkelt tun/gatetun. Molokanlegget er anlagt i nærheten av innkjøring til det enkelte tun/gatetun.

Innhold av områder:

Carportanlegg type 1: x antall P-plasser m/motorvarmerkontakt, lys, sikringsskap, inntakskabel. Flatt tak.

Carportanlegg type 2:  x antall P-plasser m/motorvarmerkontakt, lys, sikringsskap, inntakskabel, boder/lagerplass i 2 etasje. Skråtak.

Utendørs fellesområde:   Hvert tun/gatetun er tilknyttet et slikt område. Dette er kombinert lekeområde og rekreasjonsområde der ettersyn og vedlikehold er lagt til de respektive tun/gatetun. Det er ingen faste installasjoner/lekeapparater. Ett av lekeområdene grenser mot offentlig bilvei og gang og sykkelvei. 

Molokanlegg:  Det er ett slikt anlegg ved hvert tun/gatetun, i nærheten av innkjøringen. Anlegget kan ha inntil 7 brønner. Brønnene er gravd ned, men har en topp ca. 1 m over bakkenivå hvor avfallet slippes ned. Brønnene har lokk. Det er brønner for restavfall, matavfall, papp/papir, glass og metall og plastavfall. Brønnene tømmes etter tømmeplan fra GLØR.

Ladeanlegg for elbil: Tun3 har installert ladeanlegg for elbil i sitt carportanlegg.

Brøyting: SH har skriftlig avtale med firmaet Gjerdalen Entreprenør – Vingrom. Avtalen omfatter brøyting, grusing, kosting m.m. 

Hva er internkontroll?

Forskrift om internkontroll

Det er i forskrift om internkontroll vi finner bestemmelsene om systematisk HMS-arbeid i virksomheter. Forskriften bruker begrepet «virksomhet», og dette omfatter ikke bare næringsvirksomhet. Også boligeieformer hvor flere mennesker eier noe sammen, faller inn under begrepet virksomhet. Derfor er boligvirksomheter underlagt denne forskriften, som i «dagligtale» kalles for internkontrollforskriften.

Forskriften trådte i kraft 1. januar 1992, og kom i revidert versjon med gyldighet fra 1. januar 1997

Viktige lover og forskrifter i forbindelse med internkontroll

Internkontrollforskriften inneholder ikke selv konkrete krav når det gjelder sikkerhetstiltak som skal gjennomføres, men den gjelder for enhver virksomhet som blant annet omfattes av følgende lover og forskrifter:

• Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr med forskrifter
• Lov om brannvern med forskrifter
• Lov om eksplosive varer med forskrifter
• Lov om brannfarlige varer med forskrifter
• Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) med   forskrifter
• Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø med forskrifter
• Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) med forskrifter

Flere av disse lovene og de underliggende forskriftene er kompliserte.

Ansvaret for internkontroll

Hvem er ansvarlig for arbeidet med internkontroll?

Det er styret som både har ansvaret for å innføre og vedlikeholde HMS-tiltakene i boligvirksomheten. Hvis styret ikke tar dette arbeidet alvorlig kan det bli holdt ansvarlig dersom en ulykke skulle inntreffe.

Dette ansvaret kan ikke fraskrives igjennom avtale. Selv om styret for eksempel engasjerer personer til å gjennomføre de tiltak som er påkrevd for å hindre at ulykker oppstår, kan styret likevel bli erstatningsansvarlig dersom det i etterkant av en ulykke viser seg at sikkerheten ikke var tilfredsstillende ivaretatt. Et vilkår her er at styret har opptrådt uaktsomt.

Forsikringsordninger

Boligvirksomheten kan bli holdt økonomisk ansvarlig dersom personer skader seg på områder som borettslaget, sameiet eller velforeningen eier – og dermed er ansvarlig for.

Eksempler i denne forbindelse kan være ulykker som følge av at lekeapparater ikke er i forskriftsmessig stand, ulykker i forbindelse med dugnader, at det bryter ut brann fordi det elektriske anlegget ikke er vedlikeholdt i henhold til forskriftskravene, eller at vaktmesteren skader seg på grunn av manglende verneutstyr.

Det er viktig at styret i boligvirksomheten kartlegger hvilket forsikringsbehov de har og hvilke forsikringer som er tegnet. Stort sett kan vi si at boligvirksomhetene kan få tegnet forsikringer som dekker alle de forhold som kan oppstå. Styrene vil også ha muligheter til å tegne forsikringer for styreansvar. Desto mer komplisert regelverk styrene må forholde seg til, jo større grunn er det for boligvirksomheten å kunne tilby styrene en ansvarsforsikring. På henvendelse til forretningsfører kan styret få bistand til kartlegging av forsikringsbehovet.

Hjemforsikring

Hjemforsikringen gjelder for de som bor i et borettslag eller sameie, og den omfatter innbo og løsøre i leiligheten. Den andelseier eller sameier som ikke har hjemforsikring når det for eksempel oppstår brann i boenheten, vil ikke få erstattet innboet. Det er viktig at styrene informerer beboerne om viktigheten av å ha en slik forsikring.

Borettslaget eller sameiet tegner i tillegg egne forsikringer som dekker skader på bygningskonstruksjonen og skader på fellesarealer som kjeller, garasjeanlegg og lignende. Dette gjelder for eksempel ved brann, vannskade, tyveri/hærverk eller naturkatastrofer.

Villaforsikring

Denne forsikringen er tilpasset behovet til dem som bor i eget hus. Forsikringen dekker skader både på innbo og løsøre, samt skader på selve bygningene med hageanlegg og lignende.

Dokumentasjon

Styret har fattet et vedtak om at det skal utarbeides en IKT / HMS perm for Skårsetlia huseierlag som dekker felles areal. Dette betyr at det skal finnes skriftlige beskrivelser av de farer og problemer styret har kartlagt, samt beskrivelse av hvilke tiltak som er gjennomført eller som skal gjennomføres for å hindre at ulykker oppstår.

En sjekkliste er et eksempel på skriftlig materiale når det gjelder hva styret har kartlagt av farer i omgivelsene. Likeså kan skriftlige planer for utbedringer av brannsikkerheten i bygningene, avtaler om oppgradering av det elektriske anlegget, reparasjon av gammelt og nedslitt lekeplassutstyr og/eller kvitteringer fra reparasjonsarbeid som allerede er utført, være eksempler på skriftlig dokumentasjon i henhold til forskriften.

Den skriftlige dokumentasjonen skal hverken være komplisert eller innviklet. Selv en såkalt «post-it-lapp» hvor man har notert seg ting som må utbedres og datoen for når eventuell reparasjon ble foretatt, gjelder som skriftlig dokumentasjon på et internkontrolltiltak. Den må imidlertid tas vare på, og oppbevares lett tilgjengelig. All skriftlig dokumentasjon når det gjelder internkontrolltiltak skal systematiseres og oppbevares lett tilgjengelig.

Internkontrollperm

En internkontrollperm må utarbeides, og denne permen kan for eksempel ha følgende avsnitt:

Informasjon om boligvirksomheten

• Fakta om boligvirksomheten: For eksempel adresse, byggtegninger og oversiktstegninger over området/utearealet.
• Oversikt over hvilke lover og forskrifter som gjelder for boligvirksomheten.
• Hvilke mål som er fastsatt for internkontrollarbeidet i bolig- virksomheten.
• Hovedplan for fremdriften i intern- kontrollarbeidet: Hvilke tiltak skal gjennomføres når?

Hvilke faremomenter styret har kartlagt når det blant annet gjelder

• Lekeplasser
• Brannsikkerhet og brannvern
• El-sikkerhet
• Andre viktige ulykkesforebyggende tiltak
• Forurensning
• Arbeidsgiveransvar

Det skriftlige materialet kan være sjekklister, rapporter, resultater fra undersøkelser, referater fra møter, brev og lignende.

Hvilke ulykkesforebyggende tiltak styret er blitt enige om å gjennomføre når det blant annet gjelder

• Lekeplasser
• Brannsikkerhet og brannvern
• El-sikkerhet
• Andre viktige ulykkes- forebyggende tiltak
• Forurensning
• Arbeidsgiveransvar

Det skriftlige materialet kan være branninstrukser, sjekklister, bruksanvisninger, ordensregler, kopier av avtaler som er inngått med autorisert fagpersonell som skal utbedre forholdene og fakturaer fra arbeid som er påbegynt eller allerede utført.

Arbeidsfordeling i styret

Skriftlige beskrivelser i form av oversikt over hvem som skal følge opp at de enkelte tiltak blir gjennomført. Dette dreier seg kun om en intern arbeidsfordeling i styret. Ansvaret for internkontrollen ligger hos det samlede styret.

Tidsfrister for gjennomføring av tiltakene

Beskrivelser i form av handlingsplaner for internkontrollen i boligvirksomheten. Spesifisering av hvilke tiltak som skal gjennomføres når.

Internkontrollpermen skal være et hjelpemiddel for styrets interne arbeid. Permen skal også kunne fremlegges ved ulike tilsynsmyndigheters besøk i boligvirksomheten.

Permen må følge styret, slik at internkontrollarbeidet fortsetter uavhengig av hvem som sitter i styret. Ved utskiftning av styremedlemmer, kan det være en god regel å gjennomgå denne brosjyren på nytt. 

Forurensning

SH er også omfattet av forurensningslovens forbud mot forsøpling

Alle boenheter er private, og eierne er dermed selv ansvarlig for sine boenheter.

SH har lagt til rette for hvert enkelt tun/gatetun har eget sorteringsanlegg (molokanlegg), og anlegget skal benyttes av beboerne. Beboerne er ansvarlige for å holde det ryddig rundt anlegget, at ting ikke i blir satt igjen ved anlegget, og at ting som ikke skal i anlegget ikke blir dumpet der.

Annet avfall skal leveres direkte på avfallsanlegget, ev. i egnet innleid konteiner.

Det er ikke tillatt å bruke rundtliggende natur som avfallsdeponi.

Spesialavfall eller annet avfall fra arbeid på fellesanlegg skal leveres direkte, eller det skal bestilles konteiner for håndtering av dette. Styret i det enkelte tun/gatetun er ansvarlig for gjennomføring.  

Elektriske anlegg og utstyr

Svært mange branner – også dødsbranner – oppstår som følge av feil på det elektriske anlegget eller feil bruk av elektrisk utstyr.

Det elektriske anlegget og utstyret skal være i forskriftsmessig stand, og styret har plikt til å sørge for forsvarlig vedlikehold, ettersyn og kontroll av utstyret og installasjonene i fellesområdene.

Alle boenheter er private, og eierne er dermed selv ansvarlig for sine boenheter.

Styret i hvert tun/gatetun har ansvaret for å etterse anlegget i sitt tun/gatetun årlig. Utenom dette er det vedkommende som disponerer den enkelte carport som har det daglige ettersynet og eventuelt skifter stikkontakt og lyspære. 

Unngå løse dobbeltkontakter og andre provisoriske løsninger.

Bruk aldri sterkere pærer enn lampene er beregnet for.

Motorvarmere skal benyttes med tidsur.

Lading av elbiler skal kun gjøres på godkjent ladesystem. Dette er bileiers ansvar, i samråd med styret i det aktuelle tun/gatetun.

Dersom sikringer, koblingsbokser, støpsler eller brytere er unormalt varme kan det tyde på overbelastning av anlegget. Ta i så fall kontakt med styret i det aktuelle tun/gatetun.

Restriksjoner ved reparasjon av elektriske anlegg og elektrisk utstyr

Følgende liste viser hva en ufaglært person har lov å gjøre:

Tilkobling/skifting av topolede støpsler/plugger til og med 25 ampere, med og uten jording.

Tilkobling/skifting av topolete skjøtekontakter og apparatkontakter til og med 16 ampere, med og uten jording.

Tilkobling og skifting av belysningsutstyr opphengt i takkrok eller lignende, og som normalt ikke betraktes som del av den faste installasjonen, tilkoblet med kronklemme eller med støpsel/stikkontakt. Dessuten skiftning av andre belysningsarmaturer i tørre rom med isolerende gulvdekke.

Skifting av deksel for brytere, stikkontakter og koblingsbokser.

Alt annet elektrisk installasjons- og reparasjonsarbeid på elektriske anlegg og utstyr skal utføres av autorisert fagpersonell.

Sikringsskap

Unormalt varme sikringer, og/eller sikringer som ofte går, er et tegn på overbelastning eller kontaktfeil i sikringselementet. Dette kan føre til brann, og det er viktig å kontakte fagfolk som kan utbedre problemet så raskt som mulig. Husk at det bare er autoriserte installatører som har tillatelse til å foreta reparasjoner i sikringsskap. I tillegg er det viktig å holde orden i sikringsskapet. Rot og støv vil føre til økt brannfare.

Emballasje fra sikringspakker og annet brannfarlig materiell som oppbevares i skapet bør derfor fjernes. Sikringsskapet bør også jevnlig rengjøres for støv og skitt. I de installasjoner hvor det ikke er montert jordfeilbryter, bør det vurderes om slik skal monteres for å oppnå høyere sikkerhet mot elektriske støt og el-branner.

Overspenningsvern

For å sikre el-anlegg og elektrisk utstyr mot overspenning i el-nettet, kan man installere overspenningsvern. Dette vil kunne hindre forstyrrelser eller ødeleggelser på det elektriske anlegget/utstyret i forbindelse med for eksempel tordenvær.

Brannsikkerhet

Viktige aspekter ved brannsikkerhet

Forebyggende brannvern er en svært sentral del av internkontrollen.

De fleste branner utvikler seg svært raskt, og fire momenter er spesielt viktige i denne forbindelse:

Beboerne må varsles om at det brenner så tidlig i brannforløpet som overhodet mulig.

Egnede slokkemidler må finnes lett tilgjengelig, slik at beboerne kan forsøke å slokke brannen.

Beboerne må raskt og greit kunne rømme den brennende bygningen.

Røykvarsler/ Brannalarm

Beboere i bygninger med flere boenheter må varsles dersom det begynner å brenne i for eksempel korridorer, trapperom og kjellerområder. For bygninger med større loft og kjellere, kan det derfor være fornuftig å installere brannalarmanlegg med røykdetektorer og manuelle meldere. For SH sitt tilfelle gjelder dette de tun/gatetun som har flermannsboliger, f.eks. tårnbygg med flere leiligheter.

Det er eier, det vil for eksempel si huseier, gårdeier, borettslaget eller sameiet, som har ansvaret for at det finnes røykvarslere i boenhetene. Eier kan komme i erstatningsansvar dersom anskaffelse og montering ikke blir fulgt opp.

Det er imidlertid bruker som har ansvaret for vedlikeholdet av røykvarslerne. I situasjoner hvor eier og bruker ikke er samme person, er det viktig at eieren (representert ved styret i boligvirksomheten) gjør bruker (andelseier/beboer) oppmerksom på at han eller hun har dette vedlikeholdsansvaret.

Vedlikehold innebærer blant annet testing av at batteriet fungerer, og at røykvarsleren ellers er i tilfredsstillende stand. Brukeren bør benytte testknappen på røykvarsleren hver måned. Dersom det er indikasjoner på at batteriet begynner å bli dårlig, dette vil forekomme som signal i form av en pipetone med relativt lange mellomrom, må det byttes ut.

Brannslokningsutstyr

Flere tun/gatetun har bygg der det er lager i andre etasje og carport under. I disse byggene skal det være tilgang til pulverapparat i andre etasje.

Rømningsveier / fri vei / møteplass

Rømningsveier: SH har ikke bygg med en utforming som krever at rømningsveier må kartlegges.

Fri vei: For å sikre fri vei for utrykningskjøretøyer er det viktig at veiene innover i tunet/gatetunet ikke inneholder hindringer.

Eksempler på slike hindringer er:

• Parkerte biler
• For trange passasjer
• Brøytekanter/snøhauger

Møteplass: Det er opp til hvert enkelt tun/gatetun å finne og merke en møteplass. Dette kan f.eks. være i nærheten av carportanleggene ved innkjøringen til tunet/gatetunet, da det er god plass der. Der er det også enkelt å komme til med utrykningskjøretøy, å foreta opptelling, behandle eventuelt skadede osv.

Branninstruks

En branninstruks bør inneholde følgende:

• Telefonnummeret til brannvesenet
• Korrekt adresse på eiendommen eller bygningen
• Oppmøteplass for beboerne
• Plassering av slokkeutstyr
• Viktigheten av ryddige rømningsveier

Brannvesenet som samarbeidspartner

Det lokale brann- og feiervesen kan bidra med kompetanse når det gjelder brannforebyggende arbeid. Man bør derfor trekke inn brannvesenet i arbeidet med internkontrollen. I den forbindelse vil man også få opplysninger om hvor lang tid brannvesenet bruker, og hva man vil måtte bidra med selv i denne sammenheng.

Lekeplasser (om det enkelte tun/gatetun velger å etablere slike – dette medfører et stort ansvar)

Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr trådte i kraft i juli 1996. Den er hjemlet i Produkt- kontrolloven, og den omfatter både eksisterende og nytt utstyr.

Kravene i forskriften gjelder både lekeutstyr som produseres av profesjonelle produsenter og apparater som er laget på dugnad. Utstyr som er i overensstemmelse med den norske standarden for lekeplassutstyr (NS-EN 1176) oppfyller kravene i forskriften. Bestemmelsene i denne standarden er basert på kravene i en felles europeisk standard for lekeplassutstyr. Den inneholder detaljerte krav og testmetoder for det enkelte produkt. Her er noen av de viktigste kravene i den norske standarden for lekeplassutstyr. At vi bare har valgt å fokusere på noen av kravene betyr altså at vår gjennomgang ikke er fullstendig i forhold til de kravene som finnes i standarden og forskriften. Vi tror likevel at listen vår vil hjelpe tunstyrene når det gjelder å sørge for en stadig bedre sikkerhet på lekeplassene:

Styrke, stabilitet og tilgjengelighet

Lekeapparatene skal tåle belastningen av voksne personer, og voksne skal kunne komme til på alle steder på lekeapparatet. Dette er viktig for at man skal kunne komme til unnsetning dersom barn har satt seg fast.

Utstyr som er lukket, blant annet tunneler og lekehus med en indre avstand på 2 meter fra inngangspunktet, skal bare tillates hvis det er to adkomståpninger. Disse adkomståpningene skal være uavhengig av hverandre, og plassert på ulike sider av utstyret. De skal ikke kunne låses, og må være tilgjengelige uten ekstra hjelpemidler som for eksempel en stige

Adkomståpningene skal ikke være mindre enn en halv meter.

Kanter og hjørner på lekeutstyret skal være avrundede for å hindre skade.

Fallunderlag

Det er hodeskader som følge av fall som forårsaker de alvorligste ulykkene på lekeplasser. Derfor er det viktig å sørge for at fallunderlaget under klatrehus, sklier og lignende er støtdempende.

Støtsand eller grus er godt egnet. Sanden bør være fri for leire. Pass på å få bekreftelse fra leverandøren på at det er støtsand, og sett denne bekreftelsen inn i internkontrollpermen. Knust masse, pussesand eller vanlig sandkassesand anbefales ikke. Den blir for hard.

Bark og sagflis kan også brukes. Sørg for at den er fri for større flis og pinner. Grunnen bør være skikkelig drenert.

Gress kan brukes som støtdempende underlag opp til en fallhøyde på mellom 1–1,5 meter. Dette under forutsetning av at plenen er myk og godt vedlikeholdt.

Syntetiske matter og gummiheller har varierende støtdempende evne. Ved fallhøyder på over 60 cm, skal slike kun brukes dersom den støtdempende evnen kan dokumenteres av produsent eller leverandør. Betong, asfalt, hard jord eller stein skal ikke brukes som fallunderlag for lekeplassutstyr.

Åpninger og vinkler

Lekeplassutstyret må ikke ha åpninger eller vinkler som gjør at barn kan bli hengende fast. I verste fall kan de da bli kvalt. Viktige bestemmelser i denne forbindelse er at:

Åpninger i for eksempel rekkverk, mellomrom mellom gulv og rekkverk og mellom rekkverk og tak skal ha en bredde på mindre enn 9 cm eller større enn 23 cm, for å hindre at hodet kan sette seg fast.

Runde, faste åpninger skal ha en diameter på mindre enn 13 cm eller større enn 23 cm.

Åpninger i gulvplanker eller trapper beregnet på løping/gåing skal ikke inneholde mellomrom der fot eller bein kan bli fastklemt. Åpninger på 4 til 7 cm bør derfor unngås.

Lekeapparatene skal heller ikke ha åpninger hvor barna kan sette fast fingrene sine. Derfor bør åpninger på mellom 0,8–2,5 cm unngås.

Med unntak av hengebroer, skal ikke overflater som heller med inntil 45 grader ha større mellomrom enn 30 millimeter, målt i en retning.

Det skal ikke være åpninger hvor snorer, hetter eller skjerf kiler seg fast, og som kan føre til kvelning. Dette gjelder på sklier, klatrestativ, trappekonstruksjoner og andre apparater hvor barna er i hurtig bevegelse.

Rekkverk

Ramper og plattformer som er tilknyttet klatrestativ, sklier og lignende skal utstyres med rekkverk for å hindre fallulykker. Slike rekkverk skal utformes slik at de ikke innbyr til klatring. For eksempel bør det ikke benyttes liggende bord i sidene på rekkverket.

Sikkerhetssoner

En sikkerhetssone er området rundt lekeapparatet hvor det ikke skal være andre konstruksjoner. Det er viktig at det er god avstand mellom de forskjellige lekeapparatene fordi dette vil hindre kollisjoner.

Fallhøyde og type lekefunksjon er avgjørende for hvor stor sikkerhetssonen skal være. For eksempel krever lekeapparater som i bruk har pendel eller sklifunksjon en sikkerhetssone på minst to meter utenfor utløpet til sklia eller utenfor det største utslaget til pendelen. Produsenten angir sikkerhetssoner for hvert apparat, og det er viktig å følge disse retningslinjene. Om mulig bør husker, rutsjebaner, taubane og slengtau plasseres i ytterkant av tomten.

Frostskader

Deler av lekeapparater som er i metall kan i vinterhalvåret føre til frostskader. For eksempel gjelder dette kjettinghåndtak på husker og rekkverk på sklier og klatrestativer. Disse delene må derfor isoleres.

Kjettinghåndtakene kan for eksempel utstyres med plastovertrekk, og leidere og trinn på lekestativer og sklier kan pulverlakkeres eller isoleres på annen måte. Det er ikke nødvendig å isolere skliflatene

De enkelte lekeapparatene

Generelle ting styret i de enkelte tun/gatetun må være oppmerksom på:

Fundamenteringen skal være god og godt tildekket.

Fallunderlaget må være støt- absorberende.

Sikkerhetssonene må være tilstrekkelige i forhold til fallhøyde og type lekeaktivitet.

Apparatene skal ikke ha farlige åpninger eller vinkler hvor skjerf, hetter, snorer og lignende kan bli sittende fast.

Områder og flater på leke-apparatene hvor det er fare for at bar hud kan få frostskader, må isoleres.

Husker

Det skal maksimalt være to husker på samme stativ. Festene i begge endene av kjettingene skal være i god stand. Huskesetene skal være i støt- absorberende

materiale, for eksempel gummi, og ikke av tre med jernbeslag eller lignende. Huskene stenges når underlaget er frosset.

Lekehus og klatrestativ

Det skal ikke være utstikkende deler i fallsonen. Klatrenett skal være festet både oppe og nede. Rekkverk, håndlist, gelender, ramper og avsatser skal være i orden

Sklier

Skliflaten og sidevangene skal ikke ha skjøter eller sprekker. Det skal være en bremsningsflate på slutten av sklia. Avslutningen skal være avrundet og ikke for høyt over bakken. Det skal være rekkverk på plattformen på toppen av sklia. Det skal være stopper for utløp til sklia. Det skal ikke være åpninger ved starten av sklia, for eksempel mellom sklia og plattformen hvor snorer, skjerf eller lignende kan sette seg fast.

Ettersyn og vedlikehold

Lekeapparatene bør kontrolleres mer enn en gang i året. Med jevne mellomrom, for eksempel en gang i måneden, bør man foreta enklere kontroller av apparatene. Da kan man se etter om skruer er ordentlig tilskrudd, at huskesetene henger ordentlig oppe, sjekke om det støtdempende underlaget trenger vedlikehold, for eksempel rake opp sandbassengene, sjekke at det ikke henger tau over skliene som kan utgjøre en kvelningsrisiko osv.

Like viktig som omfattende kontrollister er det at det finnes rutiner for hvem som skal foreta ettersynet av lekeapparatene, hvor ofte det skal gjennomføres og hvem som eventuelt skal reparere det som er ødelagt. Det er også viktig at boligvirksomheten lager sine sjekklister utfra hvilken type apparater som finnes på lekeplassen. Dermed vil ettersyn og kontroll bli tilrettelagt i forhold til den enkelte lekeplass.

Kort oppsummering

Styret i det enkelte tun/gatetun må sørge for å:

Kontrollere at utstyret er levert og montert riktig i henhold til produsenten eller leverandørens spesifikasjoner.

Foreta jevnlige inspeksjonsrunder for å etterse utstyret og kontrollere spesielle slitedeler, for eksempel en gang per måned.

Foreta årlige mer omfattende kontroller og ettersyn av lekeapparatene.

Vedlikeholde i henhold til veiledning fra produsenten/leverandøren.

Rake opp sand eller bark slik at den støtdempende evnen til enhver tid er intakt.

Avstenge utstyr som er ødelagt eller nedslitt inntil det er reparert eller skiftet ut.

?vstenge utstyr som kan medføre fare for skader.

Gjøre beboerne oppmerksom på hvem de skal melde fra til dersom de oppdager at utstyr er ødelagt eller trenger vedlikehold.

Mange feil og mangler på lekeapparatene kan utbedres ved at enkelte deler skiftes ut eller repareres. Det er ikke alltid nødvendig å bytte ut hele lekeapparatet. Mer detaljert informasjon om standarder for lekeplassutstyr, internkontroll i forhold til lekeplasser og forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr kan du få ved å henvende deg til Norges Standardiseringsforbund, Produkt- og elektrisitetstilsynet, Statens Forurensningstilsyn og Norges Velforbund.

Sameiet Skårsetlia Huseierlag 24/4 – 2022